Adam og Marken

Det var en gang et esel og en løve som diskuterte hvorfor ting var som de var.

"Det som trekker epler ned fra epletrær er store hoder", sa Eselet Isaac, "Det oppdaget jeg en eller annen gang - ja, egentlig flere, ganger - når jeg sto under et epletre hjemme i haven".

"Det.. har jeg visst lenge", sa Galeleo, den humørsyke løven. ".. men det er bestandig du esel, som skryter av at du har oppdaget det."

De kranglet frem og tilbake om hvordan man burde beregne ulike hoders påvirkning på gjenstander, enten gjenstandene var fersk frukt, eller det var umoden - når de faller - og hvor de faller.

Da kunne ikke en stein, Enstein, la være å blande seg opp i det hele. (Ingen hadde hørt ham snakke tidligere.)

"Jeg postulerer..", sa steinen Enstein.

"Ikke tull med posten", knegget eselet Isaac med et dumt flir, siden han ikke skjønte hva slags rart ord dét var.

"Jeg gjør gjeldende - det vil si jeg mener at det er fullstendig klart.. ", sa Enstein og fortsatte: "..at sannheten ikke bare er at eplet trekkes ned på hodet - det er like sant å si at det er hodet som trekkes opp mot eplet - og tar med seg resten av kroppen - det spiller forresten ingen som helst rolle hvordan man ser det", fortsatte han. "Alle måter å se det på er like gyldige - derfor skal jeg kalle det likgyldighetsprinsippet!"

"Jeg mener jeg har sagt det tidligere", sa Gale Leo.

"Å si det ene eller å si det andre - oppdage hit eller postulere dit. Det er jo selvfølgelig bare et historisk spørsmål.", sa Marken Mark. "Det er jo kjent fra tidenes begynnelse at menneskenes Eva lokket til seg menneskemannen Adam på en slik måte - for at han skulle komme farende opp i treet til henne. Men dét har jeg hørt..", fortsatte han, "..at Adam bare satt og stirret opp i himmelen fra sin favorittposisjon under treet, og som alle vet var det forbudt å ape etter Gud.

Gud hadde advart flere ganger; at hvis Adam ikke sluttet å og blande seg opp i Hans kunstneriske virksomhet, så ville han jage både ham og Eva ut av haven øyeblikkelig."

Nå begynte noen stillferdige lam, som stod like i nærheten, å interessere seg for det som ble sagt. Noen fugler og kaniner kom også og slo seg ned for å høre på.

"Gud var meget opptatt av å bli ferdig med sitt store og viktige prosjekt på den tiden..", fortsatte Marken Mark, "..og Han hadde derfor god grunn til å forby all slags innblanding, spesielt fra en av de uferdige menneskeskapningene." Her avbrøt marken Mark sin tale fordi mange flere dyr hadde samlet seg rundt den selvutnevnte foreleseren for å lytte - og når marken Mark nevnte ordet "menneske" var det mange av dem som stønnet høyt.

"Ja, vi vet alle hvordan menneskene kan være..", fortsatte marken Mark. ".. men de kommer til å lære seg etterhvert - kanskje når de blir like gamle på jorden som oss."

"Vi får se, vi får se!", sa en skilpadde. Noen andre dyr ristet på hodet.

Marken Mark fortsatte: "Mennesket Adam hadde nemlig så mange ganger prøvd seg på å eksperimentere med saker mens Gud lå og hvilte - og det endte alltid med forskrekkelse, fordi Adam aldri visste helt hva han gjorde."

Dyrene så på hverandre, og en av dem sa: "Fortell oss noe vi ikke vet!"

"Hva er det du sier?", spurte Eselet Isaac. "Snakk lit høyere".

Marken Mark krøp opp på Enstein og fortsatte: "Men Adam satt nå der under treet og kikket opp mot himmelen på solen og månen og stjernene og eplene. Han prøvde å forstå hvordan alt hang sammen, men uheldigvis slapp Eva et eple mens Adam satt der og måpte. Selvfølgelig kom jo Adam og Jorden og alt farende opp mot det lille paradiseplet slik at Adams munn på en uheldig måte kom rundt eplet, hvilket endte med at halsen satt seg fast rundt det."

"Det er denne hendelse som er den etymologiske forklaringen til ordet 'fryktelig'. Det er sammensatt av ordene uheldig og hellig frukt.", sa Doktor And.

En ung kanin reiste seg. "Vi ser her at vi ikke kan trekke slutningen at epler var forbuden frukt. Det er bare i senere tid visse har hatt problemer med hvordan man skal forholde seg til befruktning."

"Ja, ja, kanskje det", sa marken Mark og fortsatte: "Epler var noe alle spiste mye av på den tiden, og man elsket når man fikk epler og at epler og befruktning skulle bli sammenblandet slik var i grunn forståelig. Dét var synd. Nei, historien har til nå ikke vært helt forstått eller kjent - eplet var bare et godt symbol på Guds straff for den som blandet seg opp i Hans anliggender. Som alle vet har menneskemannens strupehode siden den gang blitt kalt adamseplet."

En liten mus hoppet frem i rekken av dyr: "Hvordan kom så ormen inn i bildet?", pep den.

"Faktum er at ormen er et stakkars dyr som ikke var i nærheten av haven engang, men som allikevel ble blandet opp i det som skjedde. Saken var nemlig den at det var en liten modig mark som krøp ut av et lite eple i et skjebnesvangert øyeblikk for mange, mange år siden."

Noen av dyrene begynte å fnise fordi det var kjent at marken Mark alltid prøvde å fremheve sin egen slekt i alle sammenhenger. Noen reiste seg å begynte å gå.

"Nei, vent", ropte Marken Mark så høyt han kunne. "Det er på tide at menneskehunnen Eva nå står frem å bekjenner at det simpelthen var en overdreven reaksjon fra hennes side som bidro til menneskekvinners historiske skrekk for et dyr mye mindre enn dem selv."

"Hysteriske!", avbrøt eselet Isaac med et knegg.

Den lærde Doktor And reiste seg: "Ormen er blitt legevitenskapens symbol. Men tar man følgende analyse til lærdom, forstår man at det egentlig er marken som skal være symbolet. Man ser jo umiddelbart et formidabelt forvirrende faktum som krever nærmere studium. Se nøye på dette 'anglatinske' uttrykket: "Anappleadaykeepsthedoctor av vay" - og hvorfor er da ormen blitt symbol for legekunsten."

"Hvorfor?", ropte alle dyrene i munnen på hverandre.

"Hrm.. tanken slår meg..", sa Doktor And etter en kort stillhet i skogen. "..at marken muligens er på vei inn i eplet nede i strupen til Adam - som nå er helt blå i ansiktet fordi eplet blokkerer hans larynx etter at halsen for oppover og la seg rundt det.. hrm..det er jo klart.. det heter jo å fore, ikke sant.. ", fortsatte Doktor And, som nå hadde blitt ivrig og litt hes, ".. at den stakkars lille marken i eplet blir livredd.. . i panikk begynner den å gnage seg ut gjennom eplet - og i samme øyeblikk den er gjennom farer den opp og ut gjennom munnen på den halvt kvalte Adam."

Mens Doktor And snakket hoppet Marken Mark opp og ned på Enstein ivrig etter å få si det han tenkte på: "Den stakkars marken må ha blitt blåst rett ut av eplet og når den havnet på den forskremte Evas nesetipp fikk hun selvfølgelig panikk i den kritiske situasjonen - med tanke på Gud og straff og alle

Adams tidligere tabber - alt sammenlagt gjorde at hun overdrev det hele og skrek at det var en slange."

Nå var det så mange dyr som hadde samlet seg rundt omkring at man snart ikke kunne se hvor mange ulike dyr det var. Men mark var det flest av - det var helt klart. Noen slanger vrei seg forvirret omkring i gresset.

Doktor And tok endelig ordet igjen: "Men, forstår dere.. ", sa han "..at min teori peker i retning av at hullet i eplet.. hrm.. allikevel i disse kritiske minutter i tidenes begynnelse slipper litt luft gjennom det blokkerte luftrøret - og redder dermed Adams liv! Men det er åpenbart at det kommer for lite luft gjennom hullet for å helt redde Adams hjerne. Dét kan ingen fornekte!"

Alle dyrene klappet føtter, og Doktor And så på Marken Mark og på Enstein som sa: "Ja, det er nok slik det har blitt som det har blitt."

Langt inn i de små timer kunne man i skogen fremdeles høre ivrige stemmer diskutere dagens tema.

*
Moral:
Man skal aldri svelge noe man ikke kan gjennomskue - hvor det enn kommer fra!

(Halenote:

Ormen som - symbolsk - spiser sin egen hale er misforstått. Den spiser ikke halen - den blir født gjennom munnen. Dette symboliserer Ordet/forvirringen: 'I begynnelsen var ordet' - Babels tårn - jo mer mann prater desto mer forvirring. For hvert ord som skapes oppstår like mange tolkninger som det er tolker. Ormen vokser.)
Onkel Rob